Ja, da er kl 02:55 og jeg skal finne en header jeg synes er lekker.
Jeg har valgt.. Høyreleder Erna Solbergs blogg. Vakker og lyseblå, med den alltid perfekte Høyrelogoen og med det lysende smilet til "Jern-Erna."

Helt i min smak! Linken er her: http://erna.vgb.no/

Me, Myself and I

Velkommen til min nye altmuligblogg.

Dere som leser denne bloggen får nyte den så godt som mulig, fordi den nemlig opphører å eksistere, 01.03.2010

Utsetting av slettingsdato kan diskuteres ved besikkelser).

Jeg er en 15 år gammel gutt som er prinsipielt sett imot alt det en blogg står for. Men, siden jeg er kjent blant venner som en meget hyklerisk liten skjel, er det å forvente at jeg forelsker meg i denne utbroderingen av privatliv og meninger, selv om jeg gjentatte ganger gir uttrykk for det motsatte.

God lesning!

Utstøtt av sine egne

Hentet fra Wikipdia. Inger Lise Hansen.

I det siste har det versert en del rykter i nyhetsbildet om at KrF-velgere snur ryggen til sin egen 2. nestleder, Inger Lise Hansen.
Hansen gikk nemlig ut i media i slutten av januar og sa at hun ville både endre partiets Israel-politikk og tillate borgerlige homofile ekteskap.
På KrFs lokalpolitikerkonferanse i Stavanger, måtte hun tåle store mengder kritikk pga sine uttalelser, som går imot noe av det mest sentrale i KrFs filosofi.

Jeg fikk med meg Dagsrevyen på Lørdag og der hadde reporteren intervjuet lokalbefolkningen på Karmøy i Rogaland. Der står kristendommen sterkt. Stedet er blitt omtalt som «Bedehuskommunen fremfor noen». Folk der mente at Hansen gjør skam på partiet og at hun burde vurdere sin stilling omgående. Ettersom Israel er en hellig by i Bibelen, og Bibelen skal være grunnlaget for alt det som KrF mener, blir det sett på som sjokkerende det som Hansen nå har ytret på vegne av partiet.

- Jeg ønsker en kristendemokratisk modernisering av partiet og en omlegging av den politiske kursen i liberal retning. Jeg tror vi må forandre oss for ikke å lide samme skjebne som Venstre, sier Inger Lise Hansen til Aftenposten.
- Det er håpløst med troskrav i et moderne, kristendemokratisk parti. Det avgjørende er om man er enig i vårt kristne verdigrunnlag, sier Hansen.

Hun ser for seg en endring av Israel-politikken som innebærer å si nei til muren på Vestbredden og å droppe forslaget om å flytte den israelske ambassaden til Jerusalem.

Jeg ytrer nå for første gang på denne bloggen mine partisympatier.
Jeg er kjent blant venner (og uvenner) som en konservativ person. På skolevalget stemte jeg Høyre og er også med i Unge Høyre.

Jeg er absolutt ingen KrF'er. Jeg lener meg heller på vitenskapelige fakta enn på noen slags form åndelig tro. Jeg mener imidlertid at vi har kommet til et veiskille i Norge, der vi må velge om vi skal ta vare på, og hedre de kristne verdiene som dette vakre landet er bygd på, eller om vi skal la innvandring og kulturelt mangfold begrave vår arv og istede se fremover mot nye tradisjoner og skikker.

Jeg mener vi må gå den første veien. Til Høyre. Det skal ikke være noen som helst tvang i det å respektere de som har bygd opp dette landet, etter kristne retningslinjer. Det burde komme av seg selv. Men, man må finne en balansegang.
Jeg respekterer det KrF står for og synes det er imponerende at de har klart å holde partiet på et såpass respektabelt nivå hva gjelder velgere, tatt i betraktning at dette er 2010. Men man må være åpen for å liberalisere denne litt ekstreme konservatismen.

Det er viktig for Norge å opprettholde en åpen holdning ovenfor hvem vi skal støtte når konflikter oppstår rundt omkring i verden. Vi må velge å se på situasjonen og hva som eventuelt gagner Norge i tiden etter den.

Jeg ønsker Inger Lise Hansen lykke til med liberaliseringen og håper KrF får flere stemmer i fremtiden pga det. (Men ikke flere enn Høyre selvsagt..)

Mine Hobbyer

Hentet fra Wikipedia.org.
I denne seine nattestund tar eg til å skrive om hvilke hobbyar/fritidssysler eg har.

Fra den dagen eg var født var min store skrekk fotball. Den idiotiske sporten der menn sparkar ein ball fram og tilbake på ein liten gressplett som på et eller anna forunderleg vis har forvillet seg inn i den tjukkaste betongjungelen.

Nei. For meg så var det å vera skodespelar det største på jord. Ja, eg skulle bli styrtrik og pensjonera meg frå skodespelaryrket før fylte femti, for så å bli regissør med eit skap smekkfullt med oscarstatuettar. Men, det var før mamma fortalde meg hvor vanskeleg det var å tjene godt i skodespelaryrket.
-Enten er du på toppen eller så sitt du i rennesteinen, sa ho.
Eg syntes vel ikkje eg var typen til å sitte i rennesteinen, siden skodespelardrømmen blei lagt på is tvert.

Den meget agressive, og uhordeleg smittsomme fotballbasillen beit meg, ein vårdag i 4. klasse. Siden det har eg lært meg alt det er å lære om fotballspelarar og klubbar. Rart med det..

Eg tror eg har sunge lenger enn eg har kunne snakke. Eg syng om morgonen, eg syng i dusjen, eg syng på skolen, under middagen, og om kvelden. Eg har godt til ei latvisk privatlærer i fire år, hvor eg spelar piano og syng. Eg byrjar bli ganske god i begge deler, må eg si!

Om sommerane spelar eg ein del golf. Mest på Sommersetra som ligg på Trondheims tak, Bymarka. Rett ovenfor Theisendammen. Eg er ein jævel på å drive, men resten går som oftest skeis. Hmm. Har ikkje lagt noe effort i å bli bedre på det heller. Sumarkos..

Det beste eg veit

Ja. Da har eg fått i oppgåve å skriva eit innlegg som går ut på "det beste eg veit."

Eg kunne ynskja kjære Helene kunne vore litt meire presis. Eg slit nemleg med å koma på kva eg
meine er det beste eg veit. Eg må sette det inn i meir oversiktlege sjangrar, trur eg.

Innafor mat må det vera ein treretters middag. Til forrett må eg si kongekrabbe med ceasar salat og Cardini's Caesar-dressing. Blåskjellsuppe passer perfekt til ein liten mellomrett.
Til hovedrett er det beste eg veit, mør, saftig entrecote med fløytegratinerte potetar og trøffelsaus. Til dessert hadde det vært midt i blinken med ein stor kopp med Creme Bruleé, med ein gylden, crispy sukkerskorpe på toppen.

Etter dette hadde det vært fantastisk å møte nokon gode vennar og se film.
Da ville eg sett Fight Club med Brad Pitt og Edward Norton. Utruleg bra film.

Eller så kunne vi spele FIFA eller Call of Duty. Til langt på natt, selvfølgelig..

Sound of Music

Bilde fra Flickr. Frank Sinatra. Personifiseringen av stil.

Jeg vil gjerne fortsette med å fortelle du/dere hva mine største interesser er.
Musikk er neste tema jeg vil snakke/skrive litt om.

Min musikksmak har vært i konstant forandring hele mitt liv. I mine første år ble jeg foret med 50-og 60-tallets største artister: Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis Jr., CCR og Elvis Presley. Min fars profesjon er nemlig takstmann og det innebærer lange kjøreturer for å etterforske brannårsaker, råteskader og estimering av pris på boliger. Når ens gamle far ikke er hodestups forelsket i sagaen om Kaptein Sabeltann (ja, du leste riktig)er det god hjelp i en samleplate med Frankieboy!

Frank Sinatra: New York, New York.


Utover barneskolen gikk det fortsatt mye i det samme gamle sporet, men jeg ble betydelig mer altetende. Dette er noe jeg gjentatte ganger har blitt mobbet for og føler fremdeles en del skam over; min favorittartist var Robbie Williams. (gag!)
På Sunnland Skole møtte jeg en ung mann ved navn Henrik Løfaldli og begrepet "altetende" ble tabu. Mitt forhold til listepop og superkommersielle rappere gikk fort fra: Ikke noe imot det, til ekstrem avsky.
Siden jeg er en fan av lister, har jeg tenkt å ranke mine favorittband/artister.

1. Queen
2. Frank Sinatra
3. Led Zeppelin
4. The Beatles
5. Creedence Clearwater Revival

Led Zeppelin: The Song Remains The Same.

Me, Myself and I

Bilde fra Wikipedia. Meg og mine venner.

Ja, siden dette tross alt er en blogg laget av en gutt (jada, haha Fredrik..), er jeg av den klare oppfatning av at den bør være av tvilsom karakter. Det vil si når det gjelder mengden bilder, kaleidoskop-lignende effekter og bruk av begrep som "hawt", "pews" og dikt som ikke passer til det aktuelle tema i det hele tatt. Jeg beklager, men enkelte ting må man holde seg for god til.

Nuvel. Som du (siden jeg regner med at det bare er én person som ikke har bedre å gjøre enn å lese min fenomenale blogg) kanskje har et lite inntrykk av, har jeg en del sterke meninger om mye. Data er en av de tingene som jeg overhode ikke skjønner meg noe på.
Film derimot, det kan jeg. Jeg tør påstå at jeg kan film bedre enn noen andre på Sunnland Skole.

Tv-serier er også noe som jeg kan en del om, selv om brorparten av det som sendes på norsk tv er rett og slett sh***y. Det verste jeg vet er Vampire Diaries; her får du prakket på deg en syltynn, mykpornografisk suppe spekket med skuespill så dårlig at de like godt kunne bestilt Razzie-awards'ene for de neste 20 åra allerede. Møl fra ende til annen!

Det beste jeg ser er, wait for it.. The Big Bang Theory! Hmm. Jeg har egentlig ingen forklaring på hvorfor, (første gang) det er jo tross alt ikke særlig originalt med tanke på at alt er gjort før, i filmer som Napoleon Dynamite og Revenge of the Nerds. Men, det er fantastisk hva fenomenalt skuespill kan gjøre med et i utgangspunktet svakt konsept...